Opprinnelsesland/hjemland: Russland.
Helhetsinntrykk:
Aristokratisk. Stor, slank men samtidig robust, en aning langstrakt i kroppen. Tisper vanligvis noe lengre enn hannhunder. Kraftig, men ikke grov benstamme. Ganske flate knokler. Tørr muskulatur, velutviklet, spesielt lårene, men ikke fremtredende. Legges stor vekt på harmonisk kropp og bevegelser.
Viktige proporsjoner:
Mankehøyden hos hannhunder lik eller bare litt mer enn høyden fra krysset til bakken, hos tisper er disse to høyder like.
Mankehøyden noe mindre enn kroppslengden.
Brystdybden ca halvparten av mankehøyden.
Snuten like lang eller litt lengre enn skallen.
Adferd/temperament:
Rolig og avbalansert. Viser sterk jaktlyst ved syn av vilt.
Skarpt syn, kan se meget langt. Meget hurtig reaksjonsevne.
Hode:
Tørt, langt, smalt og aristokratisk sett både ovenfra eller fra siden. I profil danner skallen og snutepartiets overlinje en lang, lett konveks linje, da linjen fra øyebrynsbuene mot den godt markerte nakkeknølen er rett eller lett skrånende. Hodet så elegant og tørt at de største blodårene er synlige under huden.
Skalle: Smal, avlang og oval sett ovenfra, nesten flat sett i profil.
Stopp: Meget svakt markert.
Nesebrusk: Sort. Stor, bevegelig, meget fremtredende i forhold til underkjeven.
Snuteparti: Langt, utfylt i hele lengden. Lett hvelvet nær nesebrusken. Snutelengden fra stopp til snutepiss er lik eller noe lengre enn skallen.
Lepper: Sorte. Tynne, tørre, tilliggende.
Kjever/tenner: Kraftig underkjeve. Kraftige hvite tenner. Komplett tannsett. Saksebitt.
Øyne: Store, uttrykksfulle. Mørk nøttebrune eller nøttebrune. Meget lett fremtredende, mandelformete, skråstilte. Sort øyelokksrand.
Ører: Små, tynne, bevegelige. Ansatt over øyenhøyde, plassert langt bak mot nakken. I hvile peker de bakover (rosenører) og berører nesten hverandre eller ligger tett langs nakken. Når oppmerksom bæres de høyere og til sidene eller forover, noen ganger reises ett eller begge ører som hos en hest.
Hals: Lang, tørr, muskuløs med flate sider. Lett nakkebue, bæres aldri høyt.
Forlemmer: Helhetsinntrykk: Tørre, muskuløse, helt rette og parallelle sett forfra. Markavstanden lik eller noe mer enn halve mankehøyden.
Skulder: Lang og skråstilt.
Overarm: Moderat skråstilt. Lengden en aning lengre enn skulderbladet. Godt markert skulderledd.
Albue: Godt tilliggende.
Underarm: Tørr, lang, ovalt tverrsnitt. Smal sett forfra, bred sett fra siden.
Mellomhånd: Lett skråstilt.
Poter: Senete. Smale og ovale (harepoter). Hvelvede, godt sluttede. Lange kraftige klør som berører bakken.
Kropp:
Manke: Ikke markert.
Rygg: Bred, muskuløs, spenstig. Danner sammen med lenden og krysset en bue med høyeste punktet foran midten av lenden, mest uttalt hos hannhunder.
Lend: Langt, tydelig, moderat bred, muskuløs.
Kryss: Langt, bredt, lett fallende. Bredden mellom hoftebena minst 8 cm.
Bryst: Ovalt, ikke smalt, men ikke bredere enn krysset. Dypt, velutviklet i lengden, rommelig, rekker nesten til albuene. Flatere ved skuldrene, men gradvis bredere mot de bakre ribben, som er korte. Lange ribben, lett markerte. Lett markert forbryst.
Underlinje/buk: Godt opptrukket, underlinjen brått opptrukket mot buken.
Hale: Lavt ansatt, tynn. Båret i form av en sabel eller sigd. Lang, dratt mellom bakbena skal den nå opp til øvre hoftebenskam. Godt behåret med rikelig beheng. I naturlig stående hengende nedover, under bevegelse løftes den, men ikke over rygglinjens forlengelse.
Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Rette, parallelle sett bakfra, noe mer bredstilte enn forbena. Alle ledd velvinklete. I stående skal en tenkt loddrett linje fra sittebensknuten passere foran haseleddet og mellomfoten.
Lår: Meget muskuløse, lange, skråstilte.
Underlår: Lange, muskuløse, skråstilte.
Mellomfot: Ikke lang, nesten loddrett.
Poter: Som forpotene.
Bevegelser: Utrettelige, meget smidige og fjærende. Rasetypisk med utvidet trav. Under jakt en særdeles hurtig galopp med store sprang.
Hud: Smidig, elastisk.
Pels:
Hårlag: Silkeaktig, bløt og smidig, bølget eller med korte krøller, men aldri små tette krøller. Kort, tettliggende og satengaktig (tung silke) på hodet, ørene og bena. På kroppen ganske lang og bølget, på skuldrene og krysset danner pelsen fine krøller. Kortere pels på brystkassen og lårene. Pelsen som danner frynser, ”bukser” og halebeheng er lengre. Pelsen på halsen er fyldig og rikelig.
Farge: Alle fargekombinasjoner, men aldri kombinasjoner med blått eller brunt (sjokolade), eller nyanser av disse farger. Alle farger ensfarget eller tegninger på hvit bunn. Frynser, ”bukser” eller halebeheng er betydelig lysere enn bunnfargen. Ved sorte hårspisser er sort maske typisk.
Størrelse og vekt:
Mankehøyde:
Hannhunder: 75-85 cm
Tisper: 68-78 cm
Hos hannhunder er mankehøyden lik eller knapt mer enn høyden ved krysset. Hos tisper er disse høyder like. Hunder over maks høyde aksepteres dersom de er velbygde.
Feil:
Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen,
spesielt:
Bitt: Små, ødelagte tenner, unormalt plasserte
Mangel av en P2 (P1 og M3 regnes ikke)
Farger: − Flekker av samme nyanse som grunnfargen
Grove feil:
Helhet: Grov helhet, kort brystkasse
Tung, grov benstamme, runde knokler
Hode: Mykt vev (hodet ikke tørt). Stump snute
Meget markert stopp
Meget markerte kinnbensbuer
Ikke utpreget nakkeknøl
Dyptliggende øyne, lyse eller gule øyne, skråstilte, synlig blinkhinne.
Tykke, grove ører med avrundet tupp.
Tenner: Mangel av en P3, en P4 (underkjeve), en M1 (overkjeve), en M2
Hals: Løs halshud ved strupen
Kropp: Svak eller rett rygg hos hannhunder
Krysset meget smalt, Hulbrystet eller tønneformet brystkasse.
Hengende buklinje, ikke tilstrekkelig opptrukket
Hale: Grov. Hengende under bevegelse
Forben: For steil skulder
Inn- eller utoverdreide albuer
Runde knokler
Koder over
Svak mellomhånd
Bakben: Overvinklede eller for steile
Kuhaset eller hjulbent
Poter: Brede, runde, kattepoter, flate, sprikende tær
Pels: På kroppen flekker av andre nyanser enn bunnfargen
Diskvalifiserende feil:
Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
Alle avvikelser fra saksebitt (over- eller underbitt), skjev kjeve, mangel av en fortann, en hjørnetann, P4 (overkjeve) eller M1 (underkjeve), mangel av totalt mer enn 4 tenner. Underkjevens hjørnetenner ansatt unormalt slik at de går opp i/berører overkjeven.
Glassøyne
Korketrekkerhale, haleknekk, kupert eller delvis kupert
Brun eller sjokoladefarget, blå.
Aggressiv eller meget sky.
OBS:
- Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.
- Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard. Norsk Kennel Klub, 20. oktober 2008